Øystre Slidre Kommune
Bygdinvegen 1989
2940 Heggenes

                                                                                                                Beitostølen, 23.02.2025

Arealdelen til kommuneplanen 2025-2037, 2. gangs høring / offentlig ettersyn

Vi viser til kommuneplanens arealdel (KPA) 2025 – 2037 som er lagt ut til 2. gangs høring / offentlig ettersyn med høringsfrist 24.2.2025.

Sameiet Aasgarden 930 og Stakkstølie Syd Hytteforening har gjennomgått dokumentene, med særlig vekt på temaer som er viktige for vårt nærområde på Beitostølen. Vi konstaterer dessverre at de merknadene vi hadde ved første gangs høring i 2024, i liten grad er vurdert og heller ikke imøtekommet.
Våre merknader til planforslaget følger nedenfor.

Sentrumsutvikling Beitostølen
Planen viser at sentrumsområdet for Beitostølen er foreslått med en kraftig utvidelse vestover, som vil omfatte blant annet området Aasgarden (illustrasjon fra planomtalen, side 4).

Vi påpekte i 2024 at utvidelsen av sentrum, både det som nå omtales som sentrumskjernen og sentrumsområdet, var framlagt uten nærmere begrunnelse. Verken alternativer eller konsekvenser av disse var vurdert. Vi registrerer også at Statsforvalteren i Innlandet 26.04.2024 fremmet innsigelser mot KPA på grunn av manglende konsekvensutredninger. Kommunen ser tilsynelatende helt bort fra behovet for konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, trolig fordi en skjuler seg bak at det ikke er nye utbyggingsområder. Dette er ikke et holdbart argument. Utvidelsen av sentrum er så omfattende og gjennomgripende at det er uforsvarlig å behandle KPA uten et solid faktagrunnlag.
«Rettleiar om planlegging av fritidsbustader» (KMD, 2022) omtaler bl.a. kompakt sentrumsutvikling: «Prinsipp som blir lagde vekt på i by- og tettstadområde bør også leggjast til grunnved utvikling av destinasjonar og store fritidsbustadområde med fellesfunksjonar. Dette omfattar fortetting, kvalitet i
utbygginga, ytre avgrensing av byggjeområda, sikring av grøne korridorar ut frå sentrumsområda osv. Gode stader blir utvikla innanfrå, der ny bygningsmasse blir sikra stadtilpassing og lokal byggjeskikk. Kompakt sentrumsutvikling med funksjonsblanding og konsentrasjon av tenester og møteplassar kan bidra til meir attraktive stader for både besøkjande og bebuarar.»
Sammenlignet med plandokumentene fra 2024 er utstrekningen av sentrumskjernen noe redusert. Dette kan isolert sett være positivt. Det vi er meget kritiske til, er det store sentrumsområdet. Behovet for et så stort sentrumsområde er uklart og begrunnelsen for å inkludere området vest for sentrumskjernen (inkl. Aasgarden) mangler. For oss synes det som om kommunen har dratt grensen for sentrumsområdet så langt vest for å legitimere den massive blokkbebyggelsen som ligger inne i Detaljregulering Aasgarden (planid 202006, hvor planvedtak på nytt er påklaget).
Vi har fått opplyst fra kommunens saksbehandler at arealene for sentrumskjernen og sentrumsområdet er henholdsvis 283 daa og 1.175 daa, dvs. til sammen formidable 1.458 daa. Innlandet Fylkeskommunen viser i sitt brev 4.10.24 til «Regional plan for byar og tettstader i Oppland» og anbefaler en indre sentrumskjerne på mellom 500 og 800 meters utstrekning. I KPA skilles det minimalt mellom utnyttelsesgrad og byggehøyde i sentrumskjernen og sentrumsområdet, noe som kan gi et sentrum med en utstrekning på hele 2.5 km.

I kartutsnittet under er sentrumsområdet til sammenligning lagt inn på kartet over Fagernes sentrum. Dette bekrefter hvor enormt stort sentrumsområdet er, og hvor meningsløst det er å planlegge med en slik sentrums-avgrensning på Beitostølen.

Antall leiligheter / hytter som KPA legger til rette for på Beitostølen framgår ikke av planomtalen eller andre dokumenter som er lagt ut til offentlig ettersyn. Dette er sterkt kritikkverdig. På direkte spørsmål til kommunen, har vi fått oversendt notat «Tillegg til tidlegare vedtatt Fritidsbustadnotat». Notatet er ikke datert, med det framgår av teksten at det er utarbeidet i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn. I notatet står det «Med ei utbygging på 50 einingar i året vil tomtereserven vare i 55 år.» Og videre: «Ser vi på Beitostølen isolert sett har vi sentrum 1 og Størrtjednlie med 1654 einingar og 54 hytter. Tabellen tek ikkje høgde for fortettingspotensiale i allereie regulerte område på Beitostølen.» Når formålet med notatet er å vise arealreserver og utbyggingspotensialet i KPA, må potensialet knyttet til fortetting og transformasjon selvsagt medregnes.
I plandokumentene er det ikke redegjort for hvor store områder som kan fortettes. Hvis vi eksempelvis legger til grunn at 15% av arealene i sentrumskjernen og sentrumsområdet kan fortettes eller transformeres (fra 18% BYA / 3 etasjer, til 40% BYA / 5. etasjer, dvs. iht. planbestemmelsene i KPA), gir dette et tilskudd på nær 1.000 enheter. I tillegg har kommunen i sitt notat tatt utgangspunkt i færre etasjer og til dels lavere BYA enn det KPA åpner for. Omregningen fra BYA / BTA til BRA synes også å være konservativ. Korrigert for disse faktorene, kommer vi fram til et totalt estimat på nær 4.000 enheter. En slik reserve vil altså vare i minst 80 år. Vi har ikke tilgang til detaljerte data for å gjøre en eksakt beregning, men vårt poeng er at fortetting og transformasjon må hensyntas, samt at arealreserven er helt ute av proporsjoner.
Kommunen skriver i sin vurdering av innspill til KPA i 2024: «I sentrumsområdet skal det ikkje tilrettelagast for like intensiv handel og næring som i sentrumskjernen. Det bør likevel opnast for at nokre handels- og næringsfunksjonar kan etablerast i utvalde område så lenge det ikkje konkurrerer med sentrumskvalitetane i sentrumskjernen, for å byggje opp om ein sterk sentrumskjerne.» Dette er selvmotsigende. For å styrke sentrumskjernen, må handel og næring lokaliseres der – og ingen andre steder.
Et område kjennetegnes ikke bare av de funksjonene som er lokalisert der, men også av utnyttelsesgrad, høyder, bygningsvolumer og arkitektur. En massiv utbygging vil oppleves som «sentrumslignende», selv om området ikke inneholder verken handels- eller næringsvirksomhet. I planbestemmelsene, pkt. 1.8 Byggeskikk står det at «Bygg og anlegg skal tilpassast terreng og eksisterande bygningsmiljø.» Og videre i pkt. 4.4 Sentrumsområda: «Byggjehøgda kan innanfor sentrumsområdet vera på inntil 5 etasjar. Bygningane skal plassert godt inn i landskap og terreng. Bygningane og omgjevnadane skal utformast med høg arkitektonisk kvalitet.» Her åpnes det helt ukritisk for massiv utbygging og sentrumsbebyggelse. Begrepene «på ein god måte» og «høg arkitektonisk kvalitet» er ikke nærmere definert og vil åpenbart kunne tolkes ganske fritt. I planomtalen står det videre: «Nye fortettingsprosjekt skal ha høg arkitektonisk kvalitet, og det skal takast omsyn til lokale særpreg ved arkitektur og byggjeskikk. Nye fortettingsområde skal samsvare med eksisterande bygningar og tradisjonar, og skal tilpassast landskap og terreng, i tillegg til å ta omsyn til korleis bygningane påverkar horisont og sikteliner.» Og videre i planbestemmelsene pkt. 1.10 står det bl.a.: «Nye bygg skal tilpassast eksisterande bygningsmiljø, terreng og landskap. Det skal takast omsyn til kvalitetar ved byggjeskikk og landskap m.a. ved at lokalt særpreg og tradisjon vert vareteke i bygningsstruktur og -utsjånad.» Bygninger på inntil 5 etasjer utenfor sentrumskjernen vil overhodet ikke være tilpasset bygningsmiljøet og lokale forhold. Vi har erfart fra «Detaljregulering Aasgarden» at det ikke er mulig å tilpasse bygninger på fem etasjer i landskap og terreng i høyfjellet uten at siktlinjer, naturkvaliteter eller tilpasning til eksisterende bygninger går tapt.
Mulighetsstudien for Beitostølen (AHO, 2022) viser et relativt kompakt sentrum på Beitostølen. Dette bør være førende for avgrensningen og planleggingen av sentrumskjernen. Foreliggende KPA vil derimot åpne for små eller større konsentrasjoner av høyhus, spedt over et veldig stort og utflytende sentrumsområde, noe som vil være svært skjemmende og stå i sterk kontrast til eksisterende bygninger. Sentrum må utvikles innenfra og utover. Våre anslag på antall enheter indikerer at det innenfor sentrumskjernen er en tomtereserve for flere tiår framover. Vest for sentrumskjernen må det kun tillates bebyggelse som gir en god overgang til eksisterende bebyggelse og naturlandskap. Utenfor sentrumskjernen må KPA legge til rette for spredt fritidsbebyggelse. Dersom det på lang sikt skulle vise seg å være behov for å etablere et sentrumsområde og / eller utvide sentrumskjernen kan dette vurderes ved seinere revisjoner av kommuneplanen.

Natur og naturmangfold
Vi kan ikke se at natur- og naturkvaliteter i området sør og øst for Aasgarden, vist som arealformål «Kp1800 – Kombinert bebyggelse og anleggsformål», er tilstrekkelig kartlagt.

Avfall og miljøstasjoner
Planer for nødvendig modernisering og tilpasning av miljøstasjoner til nasjonale krav. Arealbruk, plassering og trafikkavvikling ved miljøstasjonen er viktige tema som må utredes og avklares i KPA.

Spesifikke kommentarer for Aasgarden
KPA åpner for fremtidig utbygging som vil sprenge kapasiteten på infrastruktur og veier. Dette har som kjent vært en av de store bekymringene i forbindelse med Detaljregulering Aasgarden hvor de interne vegene i området som Markahøvdvegen og Reksla, er ikke dimensjonert for den økte trafikken.
En omfattende utbygging av sentrumsfunksjoner i området ved Aasgarden og området på sørsiden vil komme i konflikt med eksisterende uteoppholdsarealer og umuliggjøre universell utforming av disse, samt vanskeliggjøre trafikksikre kryssinger av skiløyper og turtraséer. Vi viser her til også våre ankepunkter mot Detaljregulering Aasgarden og til Statsforvalterens merknader om planens innhold ved oppheving av planvedtaket 21.02.2024.
Ny heis fra Størrtjedlie og opp til toppen nord for Bjødnabakkadn er verken konsekvensvurdert eller omtalt i KPA, men kun vist utydelig på kartdelen og uten kommentarer.
Oppsummering
Fortetting og transformasjon må hensyntas ved vurdering av arealreserver. Faktisk arealreserve som forslaget til KPA åpner for, er helt ute av proporsjoner.
Området vist som sentrumsområde for Beitostølen i planbeskrivelsen og bestemmelsene bør tas ut av planen, ref. våre merknader ovenfor. Med noen justeringer kan det forsvares å beholde sentrumskjernen, mens øvrige arealet innenfor tettstedsgrensen bør settes av til formål fritidsbebyggelse.
Det er ikke framlagt konsekvensutredninger eller begrunnelse for utvidelsen av sentrumskjernen. Fylkeskommunens og Statsforvalterens tidligere merknader om konsekvensutredninger av arealbruken i kommunen er etter vårt syn ikke ivaretatt. Dette må utredes og planen må legges ut på nytt.
Sameiet Aasgarden 930 og Stakkstølie Syd Hytteforening er kollektive medlemmer i Beitostølen Hytteforening. Vi er kjent med innholdet i høringssvaret fra Hyttelaga i Øystre Slidre kommune og stiller oss bak deres høringsmerknader.

Med vennlig hilsen

Morten Danielsen                                                                       Petter A. Knudsen

Styreleder                                                                                     Styreleder 

Sameiet Aasgarden 930                                                            Stakkstølie Syd Hytteforening

Kopi:

Statsforvalteren Innlandet

Innlandet Fylkeskommune