Øystre Slidre Kommune

post@oystre-slidre.kommune.noe

Beitostølen, 23.2.2025

Høringsinnspill fra Beitostølen Hytteforening (BHF) til Arealdelen av Kommuneplanen 2025-2037, 2. gangs høring.

Forslaget til revidert KPA inneholder feil og mangler som må rettes opp. Vi vil påpeke noen kritiske punkter. Utfordringene er spesielt knyttet til områder som berører området Beitostølen. Generelt sett mener vi at forskrifter og retningslinjer er innarbeidet og reflektert i KPA på en lite tilfredsstillende måte, noe som også gjenspeiles i at bestemmelsene er altfor runde og vage; selv på et overordnet nivå. Utformingen av krav til spesifikke tiltak og rekkefølge-bestemmelser må være tydelige og uten rom for så mye tolkning som det nå gis.  

  1. Forholdet mellom målsettingen i Samfunnsdelen og Arealdelen i KP

De vekstmål som er satt som rammer for KPA overgår ambisjonene i Samfunnsdelen. Vi ber om en redegjørelse for disse forholdene. Det mangler en tydeliggjøring i KPA mot de konkrete mål som er fastsatt tidligere i Samfunnsdelen. Begrunnelse for vekst: Hvorfor er 1 % årlig vekst i deltidsinnbyggere og en dobling av gjestedøgn valgt som mål? Hvordan vil dette påvirke den lokale infrastrukturen? Hva med lovpålagte tjenester til befolkningen? Hvordan er dette hensyntatt i planarbeidet? Uten en klar og detaljert begrunnelse for målsettingene, samt de konkrete tiltakene som skal bidra til å nå disse målene, fremstår planen som uklar. Hvilke vedtak er fattet i denne sammenheng?

Spesifikke opplysninger mangler: Fraværet av detaljer om begrunnelsene for målsettingene, gjør det vanskelig å vurdere realismen og gjennomføringsmulighetene. Det er avgjørende å inkludere nødvendige data og analysert grunnlag for å kunne forstå hvordan kommunen kan nå disse ambisiøse målsettingene. Vi stiller oss undrende til hvordan sammenhengen forholder seg mellom eksisterende situasjon og de målene man har satt seg i arealdelen.

  • Forholdet til visjonen om Rein naturglede.

I KPA mangler det en oppfølging av de rammer som i Samfunnsdelen legges på styringsvisjonen om Rein naturglede. Konsekvensanalyse av visjonens føringer og betydning knyttet til sentrumsutvikling og byggestil mangler. Vi ber kommunen redegjøre for de rammene som legges i Samfunnsdelen samt Visjonen «Rein naturglede», og hvordan rullerende Arealplan forholder seg til dette.

For deltidsinnbyggere er det av avgjørende verdi, at tilgangen til friluftsområder og et hytteområde som oppleves som en estetisk helhet, er godt sikret.

Kommunen må se på dette som sin svært unike destinasjonsmerkevare, og sørge for at reguleringsplaner ikke skaper en opplevelse som hindrer Beitostølen fra å forbli et unikt område. Vi mener nåværende KPA mangler denne dimensjonen.

  • Referanse i KPA til utgåtte retningslinjer

Gjennom statlige føringer og nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging legger regjeringen den nasjonale politikken. Det er imidlertid krevende å se hvordan dette er fulgt opp i KPA. Nasjonale forventinger lister opp 18 punkter som er viktige å følge opp. Det er imidlertid krevende å forstå og orientere seg om hvordan kommunen har innarbeidet dette i kommuneplanen.

Når kommunen benytter utdaterte planretningslinjer, er dette bekymringsfullt og skaper inntrykk av at kommunen ikke er oppdatert i sine krav og føringer, samt den overordnede utviklingen. Det kan også oppfattes som at tidligere vedtak i FS og KS bevisst skjermes mot oppdatert kunnskap og statlige retningslinjer. Ved bruk av utdaterte føringer som ikke er juridisk forankret, bør kommunen vurdere å stanse planarbeidet for å vurdere hvordan gjeldende føringer påvirker ulike aspekter ved planarbeidet og kommunens utvikling, slik at revidert plan reflekterer et oppdatert og relevant grunnlag.

Nye Statlige planretningslinjer:

  • Statlig planretningslinje for klima og energi (2024)
  • Statlig planretningslinje for arealbruk og mobilitet (2025)

Nye statlige føringer og eventuell ny regional politikk for 2025 som følge av disse, forventer vi at kommunen forholder seg til å oppdatere KPA. Kommunen må redegjøre konkret for disse forholdene.

Dette gjelder spesielt nye statlige retningslinjer knyttet bygging på myr/slåttemyr, rødlistevekster og urskog. Disse ligger ikke inne i KPA.

  • Sentrumsutvikling og grenser

Det er vesentlig at rekkefølgen på vedtak av arealdelen og lokale reguleringer følges konsekvent. Vi ser en mangel på slik konsekvent behandling når enkelte reguleringer fremskyndes, spesielt i forbindelse med utbygging i områder som Aasgarden, Garli og Liahaugstølen. Vi undrer oss over hvordan dette forholder seg til likebehandlingsprinsippet og forvaltningsloven.

Disse reguleringene skal ikke være begrunnelsen for etablering av sentrumsområder. Vi oppfatter det som feil at disse vedtas, før KPA er fastsatt og endelig avklart av Statsforvalter, som veileder og retningslinjer for detaljreguleringer. I området Aasgarden BT 1, 2 og 3 er det en gjeldende regulering som ligger til grunn; som for Markahøvda. Vi stiller oss spørrende til hvorfor Aasgarden uten begrunnelse er tatt ut av gjeldende regulering og inkludert i Sentrumsområdet. Dette gir utbygger helt andre muligheter for overetablering, og det er ikke gjennomført noen konsekvensutredning. For eksempel består mesteparten av Sentrumsområdet vest for skibroen over Beitestølsvegen av myr.

Begrunnelsen for definering av Sentrumsområde mangler i KPA. Det nye Sentrumsområde innebærer store omreguleringer av eksisterende hyttefelt (fortetting og BYA).  Det må redegjøres for Sentrumsområde i forhold til; naturinngrep, arealregnskap, behov for varme og kalde senger, fornuftig utbyggingstakt, forventet befolkningsvekst eller fraflytting, forventet næringsutvikling eller avvikling m.m.

Som del av Tettstedgrensen (les Størrtjednlie) ser vi en begrensning i antall etasjer, men fortsatt en «mulighet for servicetilbudsutbygging». Denne muligheten overstyrer begrensningen og fører til at nye servicetilbud konkurrerer med Sentrumskjernen. En slik «mulighet» må fjernes fra KPA, da det svekker Sentrumskjernen og etableringen av et levende urbant miljø i sentrum.

Antall leiligheter / hytter som KPA legger til rette for på Beitostølen framgår ikke av planomtalen eller andre dokumenter som er lagt ut til offentlig ettersyn.

Dette er sterkt kritikkverdig. I kommunens notat «Tillegg til tidlegare vedtatt Fritidsbustadnotat», utarbeidet i forbindelse med 2. gangs offentlige ettersyn, står det «Med ei utbygging på 50 einingar i året vil tomtereserven vare i 55 år. Ser vi på Beitostølen isolert sett har vi sentrum 1 og Størrtjednlie med 1654 einingar og 54 hytter. Tabellen tek ikkje høgde for fortettingspotensiale i allereie regulerte område på Beitostølen.»

Når formålet med notatet er å vise arealreserver og utbyggingspotensialet i KPA, må fortettingspotensialet selvsagt medregnes.

Det er ikke redegjort i plandokumentene for hvor store områder som kan fortettes. Hvis vi som et eksempel legger til grunn at 15% av arealene i Sentrumskjernen og Sentrumsområdet kan fortettes eller transformeres (fra 18% BYA / 3 etasjer, til 40% BYA / 5. etasjer, dvs. iht. planbestemmelsene i KPA), gir dette et tilskudd på nær 1.500 enheter. I tillegg har kommunen i sin beregning tatt utgangspunkt i færre etasjer og til dels lavere BYA enn det KPA åpner for. Omregningen fra BYA til BRA synes også å være konservativ. Korrigert for disse faktorene, kommer vi fram til et totalt estimat på over 4.000 enheter. En slik reserve vil vare i nærmere 90 år. BHF har ikke tilgang til detaljerte nok data for å gjøre en eksakt beregning, men vårt poeng er at fortetting må hensyntas og at arealreserven er helt ute av proporsjoner. Sentrumsområdet må reduseres kraftig, sentrum må utvikles innenfra og utover, og utenfor Sentrumskjernen må KPA legge til rette for spredt fritidsbebyggelse.

Begrunnelsen for å etablere Sentrumgrensen med 5 etg. blokker i eksisterende hyttefelt (ref. Aasgarden) blir feil og heller ikke nødvendig med de arealreserver som ligger i KPA.

  • Krav om byggestil og materiale

I KPA står det: «bygg og anlegg skal tilpassast terreng og eksisterande bygningsmiljø». Dette gir kun en generell retningslinje, men den sier lite om hvordan dette faktisk skal oppnås. Det er ingen spesifikasjoner om hvilke standarder eller kriterier som skal anvendes for å sikre tilpasningen.

Det mangler tydelige definisjoner på hva som menes med «tilpassast terreng» og «eksisterande bygningsmiljø.» Uten presise forklaringer kan det være rom for ulike tolkninger og dermed inkonsekvent gjennomføring. Det mangler konkrete krav som bygninger og anlegg må oppfylle for å bli ansett som tilpasset.

Det er vist til Arkitekthøyskolens mulighetsstudie av ny utforming av bygg; Beitostøls- modellen. Studien var utformet for å gi en identitet til utbygging i sentrumskjernen.

Kommunens varslede veileder for utforming av bygg mangler. Den må foreligge før det kan gis ytterligere rammetillatelser. Vi undrer oss på hva denne studien kom fram til og hvordan kommunen har implementert funnene i arbeidet med ny kommuneplan og den varslede veilederen.

  • Krav i KPA om ski inn og ski ut. (Føresegner og retningslinjer, pkt. 4.4 Sentrumsområda)

Bildene viser plan for skibro/gangbro fra Aasgarden og skiheis fra Størrtjedlie.

I KPA mangler det konkretisering av konsekvensene av den foreslåtte logistikkrammen for nye reguleringer; les for eksempel Størrtjednlie. Planen for gjennomføring av nødvendige skibruer og heisarrangement over Fv. 51 er ikke beskrevet i KPA, men kun nevnt som en kartreferanse. Skibroen ved Aasgarden/Størrtjednlie inngår i kommunens meget viktige trafikksikringstiltak for kryssing av Fv. 51 fra området Markahøvda/Størrtjednlie/Stakkstølie. I forbindelse med trafikksikring bør videre sikring av Beitostølen sentrum være prioritet.

Ufullstendig informasjon om konsekvensene av en slik reguleringsbestemmelse gir et svakt grunnlag for vurdering av utbyggingstakt og omfang, særlig med hensyn til BYA, 3/5 etasjer og veikapasitet i de områdene som er beskrevet i KPA-kartene for slik inn/ut-trafikk.

De estetiske og visuelle konsekvensene av ny stor heis og bro over Fv. 51 har tidligere blitt tatt opp i høringsnotater, men mangler både konsekvensanalyse og kommentarer i KPA.

Dette skaper en helt uakseptabel estetisk situasjon for hyttefeltene i området og i stor grad reduserer folks opplevelse av Rein natur glede.

  • VKR og miljøstasjoner

VKR’s plan for oppdatering av nødvendig modernisering og nasjonale krav knyttet til avfallsplasser er vanskelig tilgjengelig i KPA. Nye foreslåtte plasser er ikke en del av kartreferansene og ikke tydelig nok kommentert i teksten for arealutnyttelse og trafikkavvikling til avfallsplassene.

Ett felles sted for miljøstasjon for hele øvre Beitostølsområdet nederst i Markahøvda vil skape store trafikale utfordringer som ikke er kommentert i KPA.

  • VA planer

KPA (Føresegner og retningslinjer pkt. 14.1.4) angir at alle bygg skal knyttes til felles vann og avløpsanlegg. Som kjent har eksisterende renseanlegg begrenset kapasitet. Knyttet til konsekvensene for de vekstplaner som er lagt inn spesielt for Beitostølen sies det ingen ting  hva som skjer ved en overbelastning av renseanlegget og brudd på Forurensingsforskriften. Vil det bli et bruksforbud på avløp i gamle eller nye hytteområder? Vil det være en prioritet mellom avløps abonnenter; hotell foran hytter, restauranter foran leiligheter, sentrum foran utkant, Helsesportsenteret foran utleieleiligheter osv?

Og eventuelt hvordan ekskluderte brukere skal varsles før de reiser til Beitostølen? Dersom kommunen vurderer større utbygging av boliger og fritidsboliger uten å ajourføre infrastrukturen, oppfatter vi dette som meget uheldig.

Rekkefølgen for vedtak knyttet til VA før utbygging og regulering av nye felt er angitt i Plan- og bygningsloven. Først må avløpsrør og renseanlegg ha kapasitet, så kan det gis mulighet for behandling av byggesaker. Selv om VA plan ikke nå er en del av KPA bør den likevel kommenteres som førende for fremtidige utbyggingsrammer og tilhørende krav om økt vannforbruk.

  • Manglende oppfølging av nasjonale føringer for naturinngrep

Den planlagte utbyggingen i Øystre Slidre involverer betydelig bruk av skog- og myrområder, og dette reiser alvorlige klimatiske og miljømessige bekymringer. Kommunestyret 19.12.24 gjorde følgende vedtak; som etter vår vurdering svekker rammene for bygging på myr i forhold til statlige føringer. «Nedbygging av myr som inneber frigjeving av karbonlageret i myra eller tap av viktige naturtypar kan kun skje der det er mest rasjonelt for å oppnå heilskaplege løysingar, stor samfunnsverdi eller for vedlikehald og framføring av samfunnkritisk infrastruktur. er forbode. Forbodet omfattar ikkje naudsynt vedlikehald av etablerte tiltak eller etablering av samfunnskritisk infrastruktur. Tiltakshavar skal dokumentere djupna av myrene der det blir planlagt inngrep. Dersom det blir gjort tiltak i myr, skal det gjennomførast kompenserande tiltak».

Hvordan fremstår dette klimavennlig for Øystre Slidre Kommune i forhold til nye retningslinjer fra staten? Og hva med «Rein naturglede»? Hva legger kommunen i utrykkene heilskaplege løysingar, stor samfunnsverdi?

Bygging av hytter kan ha stor miljøpåvirkning, ettersom de ofte bygges i områder med høy naturverdi og biologisk mangfold. Her kan fortetting medføre nedbygging av viktige habitater og økt press på naturressurser.

Fortetting bør først og fremst søkes i områder hvor det fremmer bærekraftig utvikling, støtter eksisterende samfunn og reduserer miljøpåvirkning. Å overføre prinsippet om fortetting fra bolig til hytte må vurderes med forsiktighet for ikke å undergrave de bærekraftsmessige fordelene.

Vi foreslår følgende bestemmelse; Områder med utvalgte naturtyper skal reguleres til «5100-LNFR». Det skal reguleres inn sikringssoner mot nedbygging, hogst og etablering av infrastruktur rundt område med utvalgte naturtyper.

Før offentlig høring skal området i alle reguleringsplaner undersøkes for utvalgte naturtyper av en kvalifisert biolog etter DN-håndbok 13 metoden eller NIN metoden. Resultatene av denne undersøkelsen skal presenteres som en del av reguleringsplanen.

Her er det åpenbare mangler i referansegrunnlaget i KPA.

  1.    Reguleringsplan for turstier og sykkeltrasser

KPA mangler oversikt over videre plan for utbygging av turstier og sykkeltraseer i de områder som er utenfor utbyggingsgrensen/fjellgrensen.

Nåværende sykkelstier og turveier i dette området mangler referanse til en formell reguleringsplan, da den kun er behandlet som en temaplan. Vi oppfatter at temaplanene er vedtatte planer, men de er ikke juridisk bindende; de er kun veiledende. For at tiltak skal kunne gjennomføres, må det utarbeides reguleringsplan og prosjektering.

Temaplaner gir ikke hjemmel til større bygge- og anleggstiltak. For dette må det også utarbeides plan etter plan- og bygningsloven eller gis dispensasjon etter samme lov. Vi bør være opptatt av hvordan området kan bli påvirket dersom store myrområder blir gjort om til grusvei i området rundt Beitostølen og Liahaugstølen. Flere krysningspunkter mellom turstier, sykkelveier og flerbrukstraseen kan skape uheldige situasjoner og redusere områdets kvalitet for rekreasjon og friluftsliv. Dette er ikke tatt med i gjeldende temaplan.

Naturen i myrområder ovenfor Beitostølen er brukt til et punkt hvor man nå bør stoppe opp og ta dette inn i KPA som en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning overfor naturvern.

  1.   Rammer for regulering av BYA utenfor tettstedsgrensen til Beitostølen

Innenfor Tettstedsgrenseområdet er det gjort store omregulering av BYA og BRA fra gjeldene reguleringsplaner. Området utenfor trenger å kunne sikres en tilsvarende BYA-plan for de felt som er utbygget. Dette er avvist. Begrunnelsen for dette mangler og må angis.

  1.   Bevaring av stølsdrift i Øystre Slidre

I Samfunnsdelen har man satt mål om å kunne bevare og opprettholde levende stølsdriftenheter. Dette er kommet tydelig frem i forbindelse med den såkalte løypekonflikten.

KPA mangler oversikt over stølsdrifteområder og tilhørende verneplaner for beitedrift.

Med referanse til kommunen som en unik fritidsdestinasjon og visjonen om Rein naturglede, er det feil at dette ikke er tatt med i KPA.

BHF ser det som meget viktig at det er mulig å kunne bevare et levende beitebruk i kommunen, og at beitebruksplanen blir en del av KPA.

  1.   Trafikk og parkering i Beitostølen Sentrumskjerne og Sentrumsområde

I KPA er det ikke tydeliggjort hvordan man vil regulere inn et såkalt logistikk-hus, og planen mangler en helhetlig løsning for parkering. Selv om kommunen ikke formelt har ansvar for parkeringsplasser, bør en KPA synliggjøre løsningen på de trafikale forhold som oppstår innenfor de ulike grenseområdene.

  1.     Utbygging av hyttefelt ved Garli

BHF mener det er gjort en rekke feil og belastet med mange mangler ved at nåværende LNFR- området på gnr. 3/ bnr. 469 igjen foreslås avsatt til utbyggingsformål til fritidsboliger.

Dette gjelder spesielt mangel på oppdatering av konsekvensutredninger.

Planlagt utbygging er i strid med både fortettingsstrategien til kommunen og nylig vedtatte Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet (20.12.24).

Det er oppstått utilbørlige sammenblandinger av utbyggingsrett og vederlag fra grunneier ved at grunneier har tilbudt kommunen en gratis tomt og en utbyggingsavtale for å kunne bygge hytter.

En utbygging av nye hytter vil bli eksponert i det åpne fjellandskapet, både fra turområdet innenfor Garli og fra Fv. 51 ved innfallsporten til Beitostølen, og ikke minst vil dette bryte horisontlinjer.

Kommunens KU beskriver at man har tatt hensyn til at nye områder ikke ligger eksponert i landskapet eller at utbyggingen ikke vil få innvirkning på landskapet. Dette er sterkt misvisende og i stikk i strid med administrasjonens tidligere argumenter da utbygging ble avvist i 2022.

Planlagt bebyggelse er en utvidelse og ikke en fortetting av eksisterende hyttefelt i Garlivegen, og vil dermed ikke være i henhold til arealdelens fortettingsstrategi. En slik utvidelse kan ikke sies å være en del av en helhetlig løsning på Garli.

BHF forventer derfor at forslag til fritidsutbygging på 3/469 Garli trekkes ut av kommuneplanen 2024-2036.

  1.   Begrunnelse for revidering av konsekvensutredninger

Dette gjelder den nylig reviderte konsekvensutredningen (KU) i forbindelse med arealdelen av kommuneplanen. Det er positivt å se en proaktiv innsats for revisjon og forbedring. Men feil og mangler som er identifisert i de tidligere utredningene er ikke medtatt. Disse må inkluderes.

Ut fra metodikken som er benyttet i konsekvensutredningen virker det som det er regjeringens veileder til konsekvensutredninger som er benyttet i dette dokumentet. Det er også kommet ny veileder fra Miljødirektoratet – Veileder | M-1941 som må medføre en ny gjennomgang av foreliggende KU. Håndboken viser hvordan de ulike klima- og miljøtemaene skal kartlegges og utredes i en konsekvensutredning av reguleringsplaner og tiltak.

  1. Oppsummering
  2. KPA tar ikke opp en analyse av hvordan merkevaren Beitostølen og visjonen om Rein naturglede skal være som rammeverk for hele planen
  3. Nye statlige retningslinjer for behandling av myr, rødlistevekster og urskog er ikke tatt inn
  4. Utfordringen mellom KPA og etterslep på en VA-plan må bli tydeligere for kommende reguleringer. Vi kan ikke bygge nye felt uten sikkerhet for vannkvalitet og vannreserver
  5. Bevaring av levende stølsdrift i kommunen er ikke tatt inn som ramme for utbyggingsfeltet
  6. Sentrumområdet er for stort og ikke begrunnet, og mulighet for næringsdrift utenfor Sentrumkjerne må tas ut.

Beitostølen Hytteforening

Petter A. Knudsen